STOLT HOVEDSPONSOR
Boreal

BLOG: Livet i BKF

God sommer, Norge!

Regnet høljer ned på Værnes; et sikkert sommertegn i Trøndelag, og vi skal ta fatt på siste etappe av vårsesongen. Turen går til Tromsø og motstander er Fløya. Bakerst i en farkost som nesten kan kategoriseres i gruppen papirfly sitter 16 byåsinger, samt en gjeng fra Trondheims-Ørn vi tenkte å slippe ut en plass over Bodø by.

Etter noen uker med litt mindre oppdrift enn i åpningen av sesongen gjelder det nå å mobilisere en siste gang før noen vel fortjente ferieuker. Det er mye som ligger i potten i dag; skal vi plassere oss på 2.plass eller 5.plass etter halvspilt sesong? Vi kontrollerer ikke det helt på egen hånd, men det bør gi oss både motivasjon, vilje og energi til å kline til når kampen blåses i gang klokka 13:00. Det vitner også om en jevn serie, og ikke minst om hvilke muligheter som ligger foran oss.

Vi forventer selvsagt en tøff kamp i nord, mot et lag på desperat poengjakt. Vi må forsvare oss godt, og vi må være offensive og tørre å legge trykk på de grønne fra Ishavsbyen. Det vet vi at vi er fullt kapable til.

Vi skal prøve å oppdatere på Twitter underveis, og så satser vi på at papirflyet på hjemveien er lastet med to blide trønderlag og 6 poeng.

Dagens tropp:
Skogli, Eggen, Engdal, Vikan, Aaen, Reistad, von Düring, Aandal, Mørch-Thoresen, Ramstad, Vik, Enlid, Adserø, Borgen.
Støtteapparat: Strømsvik, Vikan, Jakobsen.




Til bloggen

Slapp reggea

Det er ikke bra å være kjapp
Da må du gå tilbake og ta om der det glapp,
Tør du ikke ta det fritt
Blir livet bare sort og litt hvitt

Fotball er følelser, og følelser kommer gjerne i sort-hvitt. Vi som lever i denne gruppa opplever det de fleste fotballag nok opplever ukentlig - selvfølelsen gjenspeiler forrige serierundes resultater. Tilbakemeldingene fra omverdenen understreker og forsterker dette; vi er fantastisk gode, vi er for tafatte, vi er opprykkskandidater, vi er i en bølgedal. Etter tap mot Åsane og Grei griper Trond Viggo mikrofonen og pøser på med Slapp reggea, og det er fristende å stemme i refrenget;

Orker ikke, gidder ikke passer mæ'kke, raker ræ'kke
vikke, hakke, måkke, skakke, fåkke, bøkke, takke, tøkke


Det er selvpålagt forbud mot unnskyldninger. Å tape fotballkamper skal ikke utløse stirrekonkurranse versus motløsheten, det skal vekke villdyret som med såret stolthet raser av revansjelyst. Vi viste oss fra en mye bedre side mot Stabæk i midtuka, og det er det vi må bygge videre når Bossekop kommer på besøk søndag. Vi skal reise oss, og vet at suksessfaktorene er de samme som alltid; ærlig og knallhardt arbeid. Det holder ikke med Slapp reggea, heldigvis er neste spor på Trond Viggo-CDen min Tramp på en smurf. Kjør!







Til bloggen

Heavy metal!

God morgen, Groruddalen!

Porteføljen med mer eller mindre intetsigende blogginnlegg fra coach Strømsvik holdt på å få seg et alvorlig skudd for baugen denne gang. Ved touchdown Gardermoen var det ennå ikke lirket frem noen velvalgte gloser, men så viser det seg at det faktisk er mulig å blogge fra mobilen. Synes John Arne Riise skal begynne å se seg litt over skuldra nå, for Blogville, US&A er i ferd med å få seg en ny sheriff....

Neste steg nå i min korttenkte langsiktige plan er å begynne med produktplassering. Etter hvert skal trenergjerningen bare være en bi-geskjeft, noe å falle tilbake på dersom jeg får skrivesperre. Nå har jeg i utgangspunktet ikke sjekka kontrakten min med president Selbo i BKF, men sånn rent prinsipielt er det ikke den ting jeg ikke er villig til å snakke varmt om i jakten på kjendisstatus og en mulighet til å få en "hjemme hos"-reportasje med Dorthe Skappel. If you can't beat them: join'em!

Så over til sport: vi tapte mot Åsane. Det hadde vi ikke trengt å gjøre, om en ser det i retroperspektiv. Det var mange frustrasjoner og forklaringer etter den kampen, også rettet mot fløyte og flagg. Saken er bare den at vi presterte på et så lavt nivå at vi ikke hadde fortjent å slippe unna ustraffet. Det er kjipt å tape, og det preger selvsagt alle involverte negativt. Det er mest læring i suksess, det er faktisk en sannhet i sportens verden. De fleste vinnere har vunnet før. Likevel kan det være greit å få etablert det faktum at vi ikke er Norges beste fotball-lag, uansett kjønn, før vi nå først møter Grei borte og så Stabæk hjemme. Toppnivået er høyt, men vi presterer ikke stabilt nok og med lavt nok bunn-nivå. Ennå.

Det oppstår noen ganger; at man blir bekymret for å mislykkes eller frustrert over ikke å lykkes. Her har vi et utviklingspotensiale både individuelt og kollektivt. Den soliditeten som løfter laget det neste hakket må i stor grad tuftes på å utvikle de mentale ressursene. Mange lag på mange nivåer kjenner seg nok igjen i det. Med på den veien tar vi med oss tre viktige erkjennelser og opplevelser; at vi er i stand til å levere gode prestasjoner, at de gode prestasjonene alltid har vært tuftet på knallhardt arbeid og at livet jaggu går videre når man taper også.

Nå venter bortekamp mot Grei kl.13:00. Det er en vrien gjeng med tøffinger som etter hvert er blitt både vant og komfortable med å gå i krigen for sine poeng. Det blir ikke sambafotball og tikitaka, det blir tøffe dueller og voldsom vilje. Stiller vi ikke opp med de rette instrumentene i denne kampen får vi ikke være med i orkesteret. Det er bare å droppe finkulturen og de vakre symfoniene, i dag må det spilles heavy metal-fotball!


Til bloggen

My way!

Ny seriekamp står for døren, og Norges minst anerkjente rosablogger skal lirke noen ord ut av en feberbefengt hjerne kvelden før vi får småfint besøk fra Bergen. Jeg lovet jo to ting før seriestart; minst et innlegg før hver serierunde, og å lose damene inn til en sikker 1.-8.plass på tabellen. Begge deler er godt innenfor rekkevidde, og begge deler er veldig påvirket av ketchup-effekten. Når vi først scorer er det full målfest, og når jeg først skriver er det litterær farang.

Her har det vært fotballfri lørdag, slått ihjel med å lage en ordentlig gangsti fra parkeringsplassen ned til hytta på Hitra. Parkeringsplassen er på Hitra den også altså, så det er ikke så stort prosjekt. De som kjenner meg godt vet at det ikke er hver dag jeg legger på duk, og når jeg gikk der oppe i skogen og tuslet med trillebåren slo det meg: noen ganger blir faktisk veien til imens du går. Men til forskjell fra fotballen er aldri de viktigste veiene de du ennå ikke har laget.

I morgen håper jeg mange av mine få lesere finner veien. Altså veien til Dalgård og Byåsen Arena. Så  skal vi prøve å finne veien til nettmaskene igjen, og så satser vi på at dette går veien. Åsane er et slagkraftig lag som kan bite godt ifra seg, men det skal ikke være noe i veien for at vi igjen skal kunne stå igjen med 3 poeng.

Men det kommer selvsagt ikke til å komme av seg selv. Vi må være på hugget, treffe på spenningsnivået, la selvtilliten være vårt våpen - og ikke bli en fiende i selvtilfredshetens drakt. Jeg digger dette fotballaget, det er fullt av sjarme og positiv fotball. Men senest forrige helg fikk vi en liten smak av at Mr. Edward Hyde og Dr. Henry Jekyll spilte hver sin omgang. Vi lar Vømmøl Spellmannslag stå for helgas sitat til damene i rødt: "Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl!"

Mine damer og herrer! Byåsen Arena, søndag 13:00: Byåsen KF - Åsane.
Kiosk, tak, hyggelige mennesker, masse mål og rock 'n roll! Forhåpentligvis.


PS! Flere enn meg som mener Tarik burde ha sentra eller?



Til bloggen

Gråkallen
Mekonomen
Nor-Contact
Trondheim Kraft
Kverneland
Adidas
Heimdal Bolig
3T Treningssenter